Vårt mål: Ivareta Feistein som kulturminne og bidra til at du kan få oppleve denne plassen.
Under en februarstorm i 1868 vokste sjøen til det truet naustet som lå på østsiden av det nåværende uthuset.
Fyrvokter Hans Jacob Henriksen, hans datter og pige Ingeborg Gurine Olsdatter klarte å ta seg ned til, og inn i naustet i et forsøk på å redde noe av innholdet, men mens de befant seg inne, feide en veldg sjø over naustet med innhold og mennesker på sjøen, begge omkom.
Tjenestepikens lik fant man på stranden på Sele dagen etter, og hun ble begravet 8. februar. Fyrvokteren ble først funnet senere, og ble begravet den 2. mars.
Fyrvokterens datter som stod utenfor naustet, kom seg såvidt unna, hun fikk tak i noe å holde seg fast i, da sjøen kom veltende over holmen. Fyrmesterens kone ble slengt overende av et vindkast og brakk en arm, men måtte på grunn av uværet vente i 11 dager før hjelp kunne komme til fyret.
Hele tiden holdt mor og datter fyret tent og i orden.
Dødsulykken ble i etterkant karakterisert som "forårsaket av egen uforsiktighet".
På venstre side av gangveien mot boligen, og på høyde med der naustet lå, ble det hugget inn i fjellet dato for hendelsen, og i 2000 ble det satt opp en minneplakett på samme sted.