Feistein fyr er fra gammelt et seilingsmerke for fartøyer som kom inn til kysten og skulle videre til skipsleden nordover. Dersom man ikke kunne se Feistein på grunn av mørke eller dårlig sikt, måtte fartøyene ligge i åpent hav i påvente av sikt, og dette medførte både ulemper og farer i et urent og farlig kystfarvann.

Det var i budsjett-terminen 1857 - 60 bevilget midler til fyr på Flatholmen ved Tananger, men etter en inspeksjon av fyrdirektøren i 1857, ble der laget en innstilling til departementet der det ble konkludert med at midlene til Flatholmen burde overføres til et fyr på Feistein, selv om et fyr på Flatholmen ansåes for å være nødvendig for fartøyer som skulle videre nordover.Dette ble tatt til følge, og ved en kgl. Resolusjon i juni 1858, ble det bestemt at et fyr skulle bygges på Feistein, og holmen ble kjøpt for 120 spd.

Teknisk historie

Opprettet 1859, forandret 1883 og 1904 og modernisert i 1915. Fyret ble første gang tent den 10. november 1859. Første plassering var på taket av fyrvokterboligen, som lå på vestsiden av nåværende fyrmesterbolig, var et 4. ordens fyr, og ga et fast rødt lys. Etter klager på dårlig lys, ble en forandring gjort i 1883 ved at man fjernet den røde sektor i seil-leden til hvitt, noe som øket lysstyrke til det 4-dobblelte. I 1890 ble det nødvendig å skifte lyktehuset, og der ble satt opp nytt 3.ordens fyrapparat.

Med dette var Feistein blitt et kystfyr. Den første lyskilden var av Parafin- eller Oljelampe-type, og denne ble benyttet til fyret som ble forsterket i 1904 da der ble montert i det nye fyret som be tent 1. november 1915 og ble benyttet inntil fyret ble elektrisifisert fra egne generatorer etter siste verdenskrig.

Dagens fyr ble støpt i seksjoner på Bærums Verk, og de enkelte seksjoner er boltet sammen. Samtlige støpejernsfyr i Norge er støpt i de samme formene, og dette er det første pre-fabrikerte bygnings-produkt i Norge. Seksjonene er laget slik, at man kunne variere byggehøyde kun ved å bestemme antall `ringer` i høyden.

Fyret på Feistein ble først satt op på en utstilling på Skarpsno i Oslo i 1914, og ble deretter demnontert og fraktet til Feistein, der det sto klart i 1915 som et 2. ordens fyr.

Under siste verdenskrig var der stasjonert en tysk vaktstyrke på 6 mann pluss en av betjeningen. Fyret ble kun tent ved behov, og dette var i praksis når tyske konvoier seilte forbi eller at lys i fyret var ønskelig av andre årsaker.

Feistein Fyrstasjon

Her følger en beskrivelse som ble gitt til dem som søkte stilling på et fyr, som en orientering om stedet med lokaliteter og hva en ellers måtte være oppmerksom på. Når dette ble laget vites ikke.

Beliggenhet: Jæren, ca 13 km sjøvei sønnenfor Tananger.

Skattekomune: Klepp.

Telegraf adresse: Sandnes eller Utsira radio.

Postadresse: Sandnes eller Ræge pr. Stavanger.

D/S anløp: Sandnes eller rutebil fra Ræge til Stavanger. Fra Hellestø til Ræke ca 6 km landevei.

Handelsted: Sandnes.

Kirke: Bore, 7 km båt- og landevei.

Lege: Sandnes, 4 km båtvei til Hellestø, derfra 15 km Landevei til Sandnes.

Apotek: Do.

Nærmeste nabo: Hellestø.

Betjening: 1 fyrmester, 2 assistenter og 1 reserveassistent i 6 måneder.

Fyrmesterbolig.: Trebygning 10,0 x 8,5 m, 3 værelser og kjøkken samt 2 soveværelser på loftet, 1 vannbeholder og 1 kjellerhull for proviant, vaskerom i reserveassistentens bolig.

1 assistent: Trebygning 13,0 x 8,0 m, 2 værelser og kjøkken, 2 soveværelser på loftet.
I kjelleren vannbeholder og 1 proviantrom.

2 assistent: I samme bygning 2 værelser og kjøkken og 2 soveværelser på loftet.
I kjelleren 1 vannbeholder og 1 proviantrom. Felles vaskerom.

Reserve assistent: Trebygning 7,8 x 5,0 m, 2 værelser og kjøkken. Utvendig vannbeholder. Vaskerom for fyrm. og res.ass.

Øvrige bygninger: 1 maskinhus av betong 10,0 x 5,8 m like ved tårnet vært maskinrom for tåkesignalet og radiofyrets maskiner og 1 rom for radiosenderen. I sammme bygning i kjelleren er 1 maskinrom for radiofyrets ladeaggregat og 1 akkumulatorrom.

1 uthus av tre 10,0 x 5,0 m hvori vedbu og arbeidsrom for fyrm. og hver av de 2 faste assistenter.

1 hønsehus av tre 5,9 x 3,0 m hvori også malerbu. 1 naust av betong 10,3 x 7,5 m med opptrekk og skinnegang.

Landinskar med kran både ved søndre og nordre landing.

Fyr: 2.ndre ordens lysblinkapparat med 85 mm glødebrenner i sylindrisk lykt med 3 rutehøyder på toppen av et ca 17,0 m jerntårn (82 trapetrinn fra veien), 45 m fra boligene, 1 bifyr nede i tårnet med 2nen ordes apparat  (midtparti), 55 mm glødelampe og 2 klippapparater. Ringledning mellom tårn og bolig.

Tåkesignal Horn, 2 stk, 2,5 HK Hornsby Petroleumsmotorer med remdrevet luftkompressor anbrakt i maskinrommet.

Radiofyr: 50 n.mil rekkevidde. Som driftsmaskiner 2 stk. 9 HK Deutz dieselmotorer med akkumulatorbatteri anbrakt i maskinhusets kjelleretasje. Radiotelefon.

Båthavn: Dårlig. Båt må alltid settes på land.

Jordvei: Ingen. Skjæret er ganske bart. I svær sjø går den omtrent helt over.

Vei fra landing til fyr. Meget god, støpt vei. Stigning ca 12 meter.

Brenne og hvorfra: Kull, koks og ved fra Stavanger eller Tananger.

Fiske til husbehov: Ja, en del sommerfiske. Laksefiske, landslodd, Taretak eller andre.

Herligheter: Nei.

Ekstraordinære forhold: Isolert på grunn av de vanskelige landingsforhold. Krav til sterke nerver i svær sjøpågang